De siste årene har en «miks-og-match-trend» feid gjennom den internasjonale matkretsen – Fusion Cuisine er i ferd med å bli den nye favoritten blant matelskere. Når matelskere blir lei av én enkelt smak, bringer denne typen kreativ mat som bryter geografiske grenser og leker med ingredienser og teknikker alltid overraskelser. I motsetning til tradisjonelle kjøkken har fusjonskjøkken ingen historisk bagasje. I stedet kan det fritt kombinere smaker fra forskjellige kulturer på en tilfeldig måte, og skape nye smaker som er virkelig forbløffende.
Når det gjelder «Nikkei», klør mange mateksperter seg i hodet: den ene ligger i den østlige enden av Asia, den andre ligger på vestkysten av Sør-Amerika, atskilt av hele Stillehavet. Hva slags gnist kan disse to skape? Men interessant nok har Peru et stort japansk samfunn, og matkulturen deres har stille endret smaksgenene i Peru.
Denne historien begynner for mer enn hundre år siden. På slutten av 1800-tallet hadde Peru, som nettopp hadde oppnådd uavhengighet, et presserende behov for arbeidskraft, mens Japan etter Meiji-restaurasjonen var bekymret for å ha for mange mennesker og for lite land. Akkurat slik krysset et stort antall japanske immigranter havet og kom til Peru. Ordet «Nikkei» refererte opprinnelig til disse japanske immigrantene, akkurat som det er interessant at kinesiske restauranter i Peru alle kalles «Chifa» (avledet fra det kinesiske ordet «spise»).
Peru var opprinnelig et «gourmet-Storbritannia» – urfolk, spanske kolonister, afrikanske slaver, kinesiske og japanske innvandrere satte alle sine «smakssignaturer» her. Japanske innvandrere fant ut at ingrediensene fra hjembyen deres var vanskelige å finne, men de ble åpnet for en ny verden av nye ingredienser som avokado, gul paprika og quinoa. Heldigvis kan Perus rikelige sjømat i det minste lindre deres hjemlengtende mager.
Dermed er «Nikkei»-kjøkken som en deilig kjemisk reaksjon: Japanske kulinariske ferdigheter møter peruanske ingredienser, og gir opphav til forbløffende nye varianter. Sjømaten her er fortsatt fantastisk, men paret med peruanske lime, flerfarget mais og poteter i forskjellige farger ... Delikatessen i japansk mat møter dristighetene i Sør-Amerika, akkurat som en perfekt smakstango.
Den mest klassiske «hybriden» er utvilsomt «Ceviche» (fisk marinert i limesaft). Japanske matelskere vil garantert bli lamslått når de ser denne retten for første gang: Hvorfor er sashimien sur? Ser fiskekjøttet gjennomstekt ut? Hva er bakgrunnen til de fargerike tilbehørene nederst på tallerkenen?
Magien med denne retten ligger i «Tigermelk» (Leche de tigre) – en hemmelig saus laget med limesaft og gul paprika. Syrligheten får fiskeproteinet til å «late som det er gjennomkokt», og etter å ha blitt forsiktig kysset av flammen, bryter den oljete aromaen av laks ut umiddelbart. Til slutt serveres den med stekt mais, syltet løk og tangpuré, akkurat som å kle det reserverte japanske kjøkkenet i en latinamerikansk dansekjole. Den beholder sin elegante natur samtidig som den tilfører et snev av krydret sjarm.
Her spiller sushi også en rolle: risen kan erstattes med quinoa eller potetmos, og fyllet er skjult med «søramerikanske spioner» som mango og avokado. Når du dypper i sausen, bruk litt peruansk spesialsaus. Ikke noe problem i det hele tatt, «andre generasjons sushi-innvandrere». Selv den Nanban-frityrstekte kyllingen i Nishizaki-prefekturet har fått sprøheten oppgradert til en Pro-versjon etter å ha brukt quinoa i stedet for brødsmuler!
Noen kaller dette «kreativ japansk mat», mens andre kaller det en «forræder av deilighet». Men inni disse tallerkenene med fusjonsretter ligger vennskapshistorien til to etniske grupper som krysser havet. Det ser ut til at «grenseoverskridende ekteskap» i den kulinariske verden noen ganger kan utløse mer briljante ideer enn kulturelle romanser. I jakten på deilighet har mennesker virkelig tatt ånden om at «matelskere har ingen grenser» til det ekstreme!
Kontakt
Beijing Shipuller Co., Ltd.
WhatsApp: +86 136 8369 2063
Nettside: https://www.yumartfood.com/
Publiseringstid: 08. mai 2025